Portugal

Året var 2019 og vi skulle planlegge tur nummer fem. 5 års turen. Litt jubileum. Iallefall halvrundt. Vi diskuterte om vi skulle feire ordentlig og reise hele veien til San Fransisco og get «shit-faced» på Napa Wine train. Men så har det seg dessverre sånn at vi blir 40 år i 2021. Napa wine train hører gjerne sammen med en førtiårskrise og vi følte vi burde vente med «shit-facen» til da.

En del andre drinker kom opp av hatten. Gode forslag. Deriblandt Portvin. Portvin fristet sykt og vi tok en prøvesmakingskveld på hytta der vi drakk oss gjennom fire flasker og spiste en halv hjort. Vi klubba Portugal og portvin.

Det ble ingen tur i 2020. Eller 2021. Førtiårskrisa ble forbigått i stillhet. Pandemien føltes uendelig lang, men endelig, mai 2022 satt vi igjen på flyet. Proppfull av overtenning.

Dag 1.

Lisboa er første stopp, vi sjekker inn på Hotel Memmo Alfama. Fra rommet vårt i øverste etasje har vi spektakulær utsikt over havet og gamlebyen i Lisboa. Hotellet var tidligere en gammel skopussefabrikk. Det er lite som minner om det nå, men en gammel bakerovn er omgjort til en nydelig entre. Design og arkitekturen i Lisboa gjør byen verdt et besøk alene. 

Vi rusler rundt i byen resten av dagen, og spiser middag på søster-hotellet vårt litt lengre oppe i høyden. 

Dag 2.

Fredag morgen leier vi en Fiat 500. Hvit denne gang. Iallefall i starten. Jeg tror vi snakker tidenes roadkill samling i grillen ved overlevering.

Vi skal til Duoro dalen, til portvinens vugge. Men vi velger å kjøre utenom motorveien nordover for å få med oss utsikten langs kysten. GPS-en står med destinasjon Porto, byen Madonna har hus. Eller hadde. Kanskje det minst interresante med byen. Den er nydelig.

Med sine terrakotta røde hustak. Fliselagte fasader i alle farger. Den er rustikk. Med en spennende miks av gammel og ny bebyggelse. 

Til lunsj har vi reservert bord på Casa de Cha. En michelin restaurant helt i havgapet nord for Porto. De serverer bare sjømat. De er gode på sjømat. Arkitekturen er nydelig og ganske overraskende vokser det noen fargerike blomster på fjellknausene utenfor. De er så fine mot de råe bølgene som slår mot land. Restauranten anbefales på det varmeste.

1,5 time senere fiser vi inn oppkjørselen på hotel Six Senses i Duoro dalen. De lurer på om vi har kjørt feil. De har aldri hatt gjester som kjører Fiat 500 før. Det er et grisedyrt femstjernes luksushotel. Det er 3 år siden sist vi var på reise så vi har trukket kortet som fulle sjømenn. Uten å blunke. Og no regrets. Hotellet er bare griselekkert.

Middag nytes ute med utsikt over Duoro elven. Det er så frodig og grønt. Vinrankene står på terrasser fordi terrenget er skrått. Det er det største vinproduserende fjellområdet i verden og det er så utrolig vakkert. Det er kostbart å produsere i terrasser, siden det er mindre arealeffektivt å plante slik. Det er også vanskelige å benytte maskiner, men nye områder legges nå om til å kunne benytte maskiner mellom rekkene. 

Regjeringen pålegger også gårdeiere å beholde en viss prosentandel skog på områdene sine. Det gjør utsikten enda mer spektakulær.

Dag 3.

Lørdag har vi booket tur-guide. Heilo fra” Duoro feeling”. Det er et eventyr fra morgen til kveld.

Vi starter hos Quinta de Bonfim. De har satset på å eie flere vinproduserende eiendommer. De mest kjente er Dows, Grahams og Bonfim, og sier selv de står for kvalitet foran kvantitet. 

Duoro dalen har over 1300 parseller i varierende størrelser. De har et gunstig klima for å produsere druer. De tre fjellene som ligger mellom dalen og kysten gir et mildt klima. I dalen er det lite regn og stabilt vær med mye sol.

Dalen er delt inn i tre regioner. Baixo Corgo, Cima Corgo og Duoro superior.  Det dyrkes ca. 130 forskjellige druesorter, hovedsaklig røde.

80 prosent av druene blir brukt til portvin, men dette er i endring for etterspørsel etter vin er økende.

Landområder vendt mot sør egner seg bedre til å produsere druer til portvin. De får mer sol. Men plasseringen på vinrankene er også avgjørende. Langt nede mot elven er det varmere enn høyere oppe. Det skiller ca. 1 grad per 100 meter. Hvite druer blir plantet høyest oppe, mens røde druer, som skal ha høyt sukkerinnhold, blir plantet lengst nede.

Vi har en smellvakker guide. Men vi klarer å holde fokus og lytter med ørene på stilken

Vi blir tatt med inn i produksjonshallen hos Dows. Før var det vanlig at damer og menn stampet druene med bena. Nå blir dette gjort i kar med hjelp av maskiner.

Den største forskjellen mellom vinproduksjon og portvinproduksjon er fermenteringsprosessen. I tradisjonell vinproduksjon tar det omtrent 7 dager å gjøre sukkeret i druene om til alkohol. I portvin produksjonen stoppes fermenteringsprosessen etter ca. 2 dager. Og den søte smaken på portvinen oppstår fordi det gjenstår mye sukker i druene fremdeles. Fermenteringen stoppes ved at det tilføres alkohol til portvinen. 40 prosent. Dette er typisk brennevin som brandy, som er blankt på farge. 

Tørre, hvite portviner lar fermenteringsprosessen pågå gjerne en dag lengre.

Portvin har et karaktersystem som går fra bokstaven A til og med F. Og de har 3 kategorier.

Late bottles vintage (LVB), Townies og Vintage.

Alle portviner starter som rubystyle og så er det lagringsprosessen som avgjør hva den ender opp som til slutt.

LBV lagres på store tretønner for at den ikke skal ha så mye tresmak i seg. Det brukes tønner fra fransk eik som ikke avgir noe særlig smak. LBV er mørkerøde i fargen, og smaker fruktig, gjerne litt syltetøyaktig.

Townies port er litt mer brunlige i fargen og smakene heller litt mot karamell eller fudge.

Den lagres i mindre tønner der de er mer i kontakt med treet og oksygenet.

Vintage port blir bedre av å lagres, og lagres i to år før den tappes på flaske.

IVPD (Instututo do vinosdo Duoro de Porto) bestemmer om rubystylen har god nok kvalitet til å bli en vintage port eller om den må være en LBV.

Vi smaker 6 forskjellige portvin, takker for oss og drar til Casa de Arco for lunsj. Vakker arkitektur. Vi får servert en faktastisk skinke som er lagret i 40 måneder. Det er en av regionens spesialiteter.

Vi  besøker en Quinta til, det eldste eiendommen i regionen som ble grunnlagt av en konge. Nå er det den eneste eiendommen av denne størrelsen som eies av en Portugiser. Det er en nydelig eiendom. Det ene området har vinranker med en gjennomsnittsalder på 107 år. Vanligvis parkerer vinrankene tøflene sine når de bikker 80 år. Mens disse produserte de beste druene på eiendommen, mente guiden.

Vi smaker en god del til før vi runder av dagen med en båttur på elven. Det er en tradisjonell båt som tidligere ble brukt til å frakte vintønner. Thrine får opplæring i å åpne en flaske Espumante med sabel. Bare for å toppe hele driten.